I over 40 år satt Arnulf «Høgger’n» Paulsen bak trommene og var med på å skape lyden som gjorde Vazelina Bilopphøggers til et av Norges mest folkekjære showband. Nå er scenelyset borte, trommestikkene ligger et helt annet sted – og hverdagen har fått en helt ny rytme.
Den tidligere trommeslageren, som i dag er 76 år, lever et langt roligere liv i leiligheten sin på Gjøvik. Fra hjemmet har han utsikt over Mjøsa, innsjøen som har fulgt ham gjennom store deler av livet.
– Nei, jeg har hverken trommesettet eller stikkene her. De befinner seg på Vazelina-muséet i Asker, forteller Arnulf.
Men én ting er han ikke villig til å gi slipp på.
Mjøsa.
– Mjøsa kunne jeg ikke levd foruten. Helt siden jeg vokste opp på Kapp, har jeg hatt Mjøsa som nærmeste nabo. Og sånn vil det forbli, sier han med et godmodig smil.
For mange nordmenn er «Høgger’n» uløselig knyttet til Vazelina Bilopphøggers. Bandets humoristiske rockabilly-låter, kombinert med den karakteristiske Toten-dialekten, traff noe helt spesielt hos publikum.
I mer enn fire tiår holdt Arnulf takten mens bandet fylte scener over hele landet. Men høsten 2022 var det slutt.
Vazelina Bilopphøggers avsluttet karrieren med tre utsolgte konserter i Oslo Spektrum. Etterpå gikk medlemmene hver til sitt.
For Arnulf ble overgangen fra et liv fylt med musikk, konserter og mennesker til en langt roligere tilværelse merkbar.
I dag er det ikke lenger trommene som setter tempoet.
Det er kroppen.
Arnulf forteller at han fikk diagnosen for flere år siden, men at det først det siste året har blitt vanskeligere å overse smertene.
Legen hadde allerede forberedt ham på hva som kunne komme.
– Legen fortalte meg at jeg ville merke det i beina etter fem-seks år, og det viste seg å stemme, forteller han.
Dermed har hverdagen fått en ny utfordring. Smertene er blitt en del av livet, og muligheten for operasjon ble heller ikke den løsningen han hadde håpet på.
Ortopeden kunne operere, men anbefalte det ikke.
Beskjeden var vanskelig å ta inn: Det var betydelig risiko for at inngrepet kunne få svært alvorlige konsekvenser for bevegelsesevnen hans.
Arnulf valgte derfor å ikke ta sjansen.
– Ortopeden sa at han kunne finne fram kniven, men ville ikke anbefale det, da det var 50 prosents sjanse for at jeg ble sittende i rullestol etterpå. Det tok jeg ikke sjansen på, så jeg får bare leve med smertene, sier han stille.
Mannen som i flere tiår sto bak trommesettet foran tusenvis av mennesker, har dermed fått en helt annen hverdag.
Men selv om scenelivet er over, er ikke minnene det.
I dag har Arnulf kanskje færre mennesker rundt seg og langt mindre støy enn tidligere. Likevel har han beholdt det som betyr aller mest: hjemmet, utsikten mot Mjøsa og minnene fra et langt liv med musikken.
Fra rampelyset til en stille leilighet på Gjøvik har livet fått en ny rytme.
Og «Høgger’n» må nå finne takten på sin egen måte.
